De forrige leieboerne etterlot seg noen blomsterkasser på altanen. Så før jul tenkte vi det kunne være hyggelig med noen blomster, så vi kjøpte noen planter og plantet. Vi vannet de - og det ble riktig så hyggelig.

Så dro vi fire uker til India. Da vi kom tilbake hadde vi en replika (i veldig miniatyr) av slettelandskapene i Australia. Det var med andre ord litt dødt. Det var da jeg fikk den glimrende ideen: Hva med å drysse litt fuglefrø i kassene, så kommer det små søte pip-piper og nipper litt. Det blir vel hyggelig. Vel, så sagt så gjort. Neste gang vi var på butikken kjøpte jeg en pose med fuglefrø og da vi kom hjem drysset jeg en liten haug i hver av blomsterkassene. Og så satt vi og ventet...

Dag en skjedde det ingenting.
Dag to skjedde det ingenting.

Dag tre..."Truuuuuuuuuuuuuuuuls!!!!!". Og der var de. Ikke et par søte småfulger, men ikke mindre enn tretti-fire (34) småpsykopatiske monstre. Og det var ikke noen smånipping nei. Det var fullstendig texas, Darwin in action. Og det som skulle være litt hyggelig å se på ble mer en øvelse i å komme seg vekk så fort som mulig. Det som var igjen av jord i kassene føk overalt da fuglene gikk løs på jorden så fort de hadde spist opp det som var av fuglefrø.

Etter et par timer var det hele over.
Et par timer etter det igjen hadde jeg klart å få altanen sånn noenlunde ren.

Jeg la ikke ut mer fuglefrø til de jævla fuglene nei...